OM DYSFAGI

STATISTIKK

Det er mange mennesker som har svelgebesvær. De sykdommer som er i risikosonen for svelgebesvær/dysfagi er alle sykdommer og skader knyttet til nervesystemet, som  derigjennom påvirker muskler i munnhulen og svelg.

·        - 30% av pasienter som har fått hjerneslag

·        - 52 – 82% av pasienter med Parkinsons sykdom

·        - 100% av pasienter med ALS (Amyotrofisk lateral sklerose)

·        - 44% av pasienter med Multiple sclerose

·        - 84% av  pasienter med Alzheimer sykdom

·        - 60% av eldre på institusjoner
Kilde se fotnote nr [1].

En svensk/Amerikansk undersøkelse[9] sier at mellom  30-60% av sykehjemspasienter, har Dysfagi. Undesøkelsen sier videre at dysfagi medfører til at:

·         - 50% spiser mindre

·         - 44% opplever vekttap

·         - 41 % har angst eller panikk i måltidssituasjoner

Norske undersøkelser sier at så mange som 50% av sykehjemspasienter lider av underernæring. Dette må igjen bety at en stor andel av andelen som har underernæring i Norge også sliter med problemer som Dysfagi. Klarer institusjonskjøkkener å tilby bedre tilpassede måltider for denne gruppen ville dette langt på vei bedre ernæringssituasjonen for denne gruppen.

HVA ER DYSFAGI?  

Tygge- og svelgevanskeligheter heter dysfagi i medisinsk terminologi. Det er gresk og betyr ”dårlig til å spise”.

For å forstå hvordan tygg- og svelgeproblemer kan oppstå er det viktig å kjenne til hvordan man spiser og svelger normalt. For at vi skal kunne tygge og svelge er det mye nerver og ca 50 ulike muskler som må koordineres og gjøre en stor innsats. Bla har vi en refleks som gjør at vi holder pusten når vi svelger. Dette sikrer oss at vi ikke får mat ned i luftrøret. Når vi svelger blir våre luftveier beskyttet og når vi ikke svelger står luftstrupen åpen.

Dysfagi oppstår ved problemer med en eller flere prosesser når man svelger. Svak tunge- eller kinnmuskler kan gjøre det vanskelig å føre maten rundt i munnen for å tygge maten. Mat som er vanskelig å svelge kan sette seg fast i halsen og blokkere luftrøret.

Andre problemer som kan oppstå er problemer med å starte svelgrefleksen, pga slag eller andre nerveproblemer.  Mennesker med disse vansker har ofte problemer med å starte muskelbevegelsen som tillater maten å bevege seg fra munnen til magen. Konsekvensen av at svake halsmuskler ikke klarer å føre maten ned i magen, er at deler av maten kan falle inn gjennom luftrøret, dette kan igjen føre til lunge infeksjon [2].

    
Bildene viser hele svelgprosessen fra maten kommer inn i munnen til maten kommer ned i magen.

FØLGER AV DYSFAGI/SVELGBESVÆR

Med Dysfagi er det risiko for lungeinflammasjon, underernæring og død [3].
Hyppigheten av underernæring hos eldre over 67 år ser ut til å gjelde mer enn 50 prosent
av pasientene. De viktigste årsakene til underernæring er nedsatt matlyst, gripe- og
bevegelsesproblemer, tannproblemer, tygge- og svelgeproblemer, og at man trenger hjelp
til å spise [4].

Når næringsinntaket er mindre enn næringsbehovet oppstår underernæring, enten ved at behovet øker eller ved at inntaket reduseres. Underernæring hos eldre medfører ofte tap av muskelmasse og det er vanskeligere å korrigere underernæring hos eldre sammenlignet med yngre mennesker  [5]. Konsekvenser av underernæring kan være økt infeksjonsfare, forsinket sårtilheling, forlenget innleggelsestid og økt antall innleggelser i sykehus og høyere dødelighet [6]’[7] Konsekvenser av psykososial karakter, som konsentrasjonsvansker, apati, irritabilitet, lite initiativ og depresjon er også dokumentert. Psykisk ubalanse kan redusere evnen til eksempelvis å delta i rehabilitering etter sykdom. Pasientene kan slik komme inn i en ond sirkel, med ytterligere redusert næringsinntak og forlenget sykdomsperiode [8].

BEHANDLING

Det er ulike behandlinger for de ulike typene av dysfagi. Først bør en doktor og en logoped gjennomføre ulike tester for å gå igjennom de ulike svelgmekanismene.  Når årsaken til svelgproblemet er avklart vil en operasjon eller medisiner hjepe. Andre elementer vil også være behandling:

• ·    Muskeltrening for å styrke svake ansiktsmuskler for å forbedre koordinasjon.

• ·    Lære å spise på en spesiell måte, f. eks vil det for noen hjelpe å holde hode til en side eller se oppover.

• ·    Få konsistenstilpasset mat. For å opprettholde appetitt er det viktig at maten er delikat anrettet. Tyntflytende drikke kan også være vanskelig å få ned og bør fortykkes med en egen tykner.

• ·    For å unngå underernæring bør maten næringsberikes. Pasienten er ofte ikke frisk nok til å ønske å spise like mye som normalt.